Oppfinnelsen av glassvinduet har hatt en dyp innvirkning – fra de tidlige eksperimentene i antikken til dagens moderne arkitektur, har glassvinduet utviklet seg til en kunstform og en viktig del av våre hjem og bygninger.
Glassvinduets evne til å slippe inn dagslyset og gi oss en forbindelse til omverdenen mens det samtidig beskytter oss mot været, er en triumf av menneskelig innovasjon og kreativitet.
Slik lages glass
Prosessen med å lage glass er en kombinasjon av smelting, avkjøling og formgivning av sand, kalkstein og soda (eller natriumkarbonat) for å skape en hard, gjennomsiktig substans.
Glassproduksjon er en kompleks industriell prosess som involverer nøyaktige målinger, avansert teknologi og streng kvalitetskontroll for å oppnå ønsket resultat.
I starten
Vi har lenge vært fascinert av glassets egenskaper, som gjennomsiktigheten og at vi kan forme det i ulike former.
De tidligste eksemplene ble funnet i Mesopotamia, og er rundt 5 500 år gamle.
Romerne
Det var imidlertid ikke før romertiden at glasset ble mer tilgjengelig for allmennheten, takket være teknologiske fremskritt som glassblåsing og -forming – de startet med tykke, uklare vinduer.
Middelalderen og det gotiske gjennombruddet
I middelalderens Europa fikk glassvinduet en bemerkelsesverdig transformasjon. Den gotiske arkitekturen på 1100- og 1200-tallet ville åpne rommene i kirkene for mer naturlig lys, og førte til utviklingen av vakre glassmalerier og rosevinduer.
Kunstnere og håndverkere begynte å eksperimentere med farget glass for å skape komplekse scener og bibelske fortellinger. Glassvinduer ble dermed kunstverk i seg selv, og ble viktige for å undervise folk om kristendommen i en tid da mange var analfabeter.
Kanskje det flotteste glasskunstverket(?)
Chartres-katedralen, kjent som Cathédrale Notre-Dame de Chartres på fransk, er en praktfull gotisk katedral som ligger i byen Chartres, omtrent 80 km sørvest for Paris.
Katedralen er et praktverk av middelaldersk arkitektur, og dens glassmalerier er uten sidestykke.
Glassmaleriene i katedralen er for det meste fra tidlig 1200-tallet, og dekker over
2 600 m². Katedralen har store strebebuer (en murbue som leder sidetrykket i en bygningskonstruksjon over på en strebepilar) som bærer konstruksjonen, for å oppnå maksimalt med vindusflate.
Teknologiske fremskritt
Gjennom århundrene ble teknologien for å lage glass stadig forbedret, det ble tynnere, klarere og mer holdbart. Dette gjorde det mulig for glassvinduer å finne veien inn i private hjem og ikke bare religiøse bygninger.
Under renessansen begynte vindusrammer å bli mer dekorative, og glasset ble ofte kombinert med vakre smijernsrammer.
Industrialiseringens påvirkning
Industrialiseringen på 1800-tallet førte til masseproduksjon av glass, noe som gjorde det mye mer tilgjengelig for vanlige mennesker.
Glassvinduer ble også stadig mer energieffektive med innføringen av isolerte vindusrammer og 2- og 3-lagsglass.
Dyrehud og fiskebein
I steinalderen og bronsealderen brukte de dyrehud og fiskebein som primitive vinduer for å stenge været ute. Disse materialene var ikke gjennomsiktige, men hadde en viss grad av beskyttelse.
I gamle sivilisasjoner, som Egypt og Mesopotamia, begynte folk å lage vinduer som kunne gi litt lys inn i rommene. De brukte tynne pergament- eller papyruslignende materialer som kunne tillate noe dagslys å skinne gjennom. Disse tidlige forsøkene var begrenset i funksjonalitet, men markerte begynnelsen på ideen om å få naturlig lys i bygninger.
I mange gamle kulturer fantes det enkle luftehull eller små åpninger i tak og vegger som tillot luft og lys å komme inn. Disse åpningene var som regel tre- eller steinluker som kunne åpnes og lukkes etter behov. Selv om de ikke var gjennomsiktige, tillot de en form for naturlig ventilasjon og belysning.
Stoff og papir
I visse deler av verden, som Mesoamerika og prekolumbianske kulturer, brukte folk vevde materialer som kan brukes som en slags gardin for å regulere lyset. Disse materialene kunne trekkes tilbake for å la lys strømme inn eller trekkes for å blokkere det ut.
I Asia, spesielt i Kina og Japan, utviklet mennesker skjermer laget av tre og papir som kunne plasseres foran åpninger for å regulere både lys og luftstrøm. Disse skjermene ble ofte dekorert med vakre mønstre og ble en del av den asiatiske estetikken.
Nå
Moderne glassvinduer er utformet for å være energieffektive, og kan tilpasses med ulike typer glass, inkludert solskjerming og sikkerhetsglass.
Glassvinduer spiller også en viktig rolle innen kunst og kultur – glasskunstnere over hele verden skaper fantastiske kunstverk i form av glassmalerier, skulpturer og installasjoner.
PS! Det er viktig å åpne vinduet og lufte ti minutter på morgenen og kvelden – gjerne mer!